Aktuelt
Sammen med Nettverk for helsefremmende samfunn (fremsam) rekrutterer vi nå kommuner som ønsker å bruke Hverdagsreisemetodikken, for å løse utfordringer med folkehelse.
DOGA bistår
10 kommuner velges ut, og får hjelp til å finne et designteam som sammen med DOGA vil bistå i den faglige gjennomføringen av kommunenes prosjekter.
Gjennomføring
De utvalgte kommunene jobber tett med valgt designteam. Over ca. tre måneder tester og justerer de ideene sine for å se om de fungerer – målet er å påvirke hva folk faktisk gjør.
Søknad og oppstart
Søknadsfristen for 2024 var 15. april, og oppstart for prosjektet er høsten 2024.
Det er en nær sammenheng mellom utformingen av vårt fysiske miljø og aktivitetsnivået i befolkningen, både fysisk og sosialt.
Hverdagsreisen er et utforskende prosjekt som skal gi mer kunnskap om hvordan mennesker beveger seg og valgene de tar i nærområdene sine, samtidig som det skal bidra til at flere kommuner benytter design- og arkitekturkompetanse i sitt lokale folkehelsearbeid.
Du kan også lese mer om tilbudet og prosessen på Fremsam sine nettsider (fremsam.no) >>
Bred politisk enighet
Det er bred politisk enighet om viktigheten av forebyggende og tverrfaglig folkehelsearbeid i norske kommuner. I regjeringens handlingsplan for fysisk aktivitet (2020), hvor bl.a. DOGA bidro med innspill, er det en tydelig satsning på økt fysisk aktivitet på tvers av sektorer og departementer.
I Folkehelsemeldingen «Gode liv i et trygt samfunn» (2018–2019) er forebygging av ensomhet et av tre fokusområder. Men, i begge meldingene mangler fokuset på hvordan kommunene kan og bør forebygge ensomhet og stimulere til fysisk aktivitet gjennom de bygde omgivelsene.
Hverdagsreisens to deler: innsikt og testing
Hverdagsreisen består av to deler, en innsiktsdel og en del med prototyping/ testing.
En hverdagsreise kan beskrives som en brukerreise, et sentralt begrep i tjenestedesign. Her vektlegger man hvert steg brukeren tar og hvorfor, og hvordan det oppleves. Dette synliggjør valgsituasjoner som oppstår, hva som påvirker valgene, og hva som kan endres.
Veien mellom analyse og løsning fremstår som kortere når man selv kan se hva som påvirker de dagligdagse valgene — og eierskapet til mulige løsninger er også mer naturlig plassert lokalt enn i en mer tradisjonell toppstyrt planleggingsprosess.
Del en: Innsikt
Første del av Hverdagsreisen skal kartlegge bevegelsesmønster i hverdagen og gi nye innsikter om hvorfor barn, unge, voksne og eldre beveger seg som de gjør. I Hverdagsreisen er det innbyggeren som er den praktiske hovedpersonen, ikke bare en del av en statistikk eller et faktagrunnlag. I løpet av hverdagen beveger du deg ofte på tvers av både eiendomsgrenser og kommunale ansvarsområder.
Synliggjøringen av hverdagsreisene forteller ikke bare hva som hemmer og fremmer hverdagsaktiviteten vår, men åpner også opp nye perspektiv på hvorfor vi velger som vi gjør.
Del to: Testing
Det er ikke nok å dokumentere innsikt: Hverdagsreisen går et skritt lenger, inn i prototyping og testing av fysiske tiltak.
Formålet med Hverdagsreisen del to er å teste om, og i så fall hvordan, man kan påvirke hverdagsreisene som er dokumentert i del 2 ved å gjøre små inngrep i de fysiske omgivelsene på stedet, og hvordan effekten av disse inngrepene endrer seg gjennom flere runder med justeringer – den iterative metodikken som i designfaget kalles ‘prototyping’.
Tanken er å påvirke de lokale hverdagsreisene med såkalte nudge, eller ‘dult’, og undersøke hvordan fysiske endringer påvirker hverdagsatferden.
Del to refererer dermed direkte til innsiktene i del en — og vil fungere både som en videreutvikling av metoden og test av innsiktene.
De fysiske tiltakene er ikke tenkt som endelige løsninger på de konkrete problemene kommunene har identifisert, men heller som ‘dult’ i retning av mer fysisk aktivitet og muligheter for sosialt samvær, basert på hvordan man har forstått hverdagsreisene i Del 1, og hva som påvirker dem.
Gjør det selv!
Gjennom 2021 og 2022 testet vi Hverdagsreise-metodikken med seks kommuner fra Sunne kommuner-nettverket. Erfaringene fra både innsiktsdelen og prototyping/testing ble samlet og oppsummert av designere og arkitekter i Comte Bureau. Resultatet er en metodeguide, «Hverdagsreisen Do-It-Yourself», som skal gjøre det mulig for en aktør, for eksempel en kommune, å samle innsikter og teste tiltak på egen hånd. Guiden kan du studere og laste ned her (PDF).
Hverdagsreiseanalysene skal se på sammenhengene mellom det sosiale og det fysiske, og involverer ulike kompetansefelt. For å kartlegge og teste sammenhengene i bruken av de bygde omgivelsene er det godt mulig man må benytte seg av flere metoder, f.eks. både observasjon, som kan gi objektive/målbare data, og dybdeintervjuer. Det er nødvendig at kommunen stiller med tverrfaglig kompetanse for å få effekt av arbeidet, og det kan være en fordel å engasjere ekstern kompetanse fra design- og arkitekturfeltet. Guiden har gode forslag til hvordan et tverrfaglig team kan rigges og samarbeide.
Hverdagsreisen baserer seg på en åpen og utforskende tilnærming hvor løsningen utvikles etter at man har forstått hva problemet er og hvilke behov som skal løses. Metoden er en sammensatt tilnærming for å generere løsninger med utgangspunkt i reelle behov, ikke hva folk sier de ønsker. Ambisjonen for metoden er at den kan supplere kommunens arbeid med folkehelse – og bidra til en stedsutvikling som skaper mer fysisk aktivitet og flere sosiale møter.
Rapporter fra Hverdagsreisen Del 1, innsiktsarbeid
Hverdagsreisen i podcasten Våre Steder:
